ultvedt.no

Bildet er tatt på jordet nedenfor kårboligen, i en av pausene under treskinga. Legg merke til kaffekoppen! På bildet ser vi Peder Svarverud (onkelen til Marta), og yngre utgaver av Nils Skagnæs og Leif Skagnæs. 

Under treskinga var det behov for en hjelpemann til å knyte sekkene, og det var vanlig å byttearbeide for hverandre. Og slik var det at Nils treska og Peder knytte, og så ble treskeren flytta videre. Nils minnes at når han treska på Øvre Ultvedt så var det Sigurd Brekke som var med å knytte sekker.
Treskeren var sjølgående og av typen Claas Columbus. Det var en av de første av sitt slag som kom til bygda. Derfor ble det også mange som var interesserte i å høre om erfaringene med bruk av denne typen, og Nils reiste også rundt og kjørte demonstrasjon. Treskeren var i bruk frem til den ble solgt i 1973.

I stallen henger de. Som minnesmerke etter disse to. Bauna var gromhesten, født samme året som Ivar Skagnæs, og ble en stor hest samtidig som Nils også vokste til. Og var den som var med Nils i skauen sammen med Rutt. Rutt var også en snill hest, men ikke særlig klok. Faktisk en smule klønete, selv om hun gikk i følge med Bauna. Bauna ble godt over 20 år før hu ble sendt til slakt. Det var så stusselig at den jobben var det Mæmi som fikk.

Med en gammel pall, ei sag og ei øks, er det ikke måte på hva en bonuskårkall og hans nabo får til. Og i motsetning til tv-serien To gode naboer må utfallet av dette prosjektet sies å være suksess! En rampe er kjekk å ha, og gjør barnevogntrilleren så meget gla’.

Så var vi igang igjen. 22. august ble det en liten tur til veien og oppatt, mest for å ha prøvd! For det skulle vise seg å være svært rått, og balderbråen var noe trøblete også. Men, da har vi testa både tresker, traktor og tørke og er klare for ei litt lengre økt når det blir treskeforhold igjen…

  
Det er på regnværsdager at en må ha utløp for litt fikse ideer. Noen rester her og der, litt tankevirksomhet, og vips; et aldri så lite tak in the making. Og med taket på plass så er tørka godt skodd for litt hardt regnvær…

Snakk om hjemkomst fra ferie, når rødmalte uthusvegger lyser mot deg idet en kommer kjøranes mot tunet.  Her har det vært malerfolk på ferde i løpet av ferien. For tenk, bonuskårkallen og hans fru har skrapt, og skrapt og børsta… Etterpå er det kostmalt ny maling på vegger hvor stell har vært etterlengta i lang tid. Og hva gjorde vi? Jo, vi kjøpte mer maling og reiste på en ny ferietur…